Sansemotorikk
av 
Mona Midtsund
A3B

 

 

 

 

 

 

 

 

Sansemotorikk

Jeg skal skrive en oppgave med en problemstilling som relateres til målområdene sansemotorikk eller lek. Oppgaven skal inneholde både redegjørelse og refleksjon. Jeg har valgt sansemotorikk som målområde, og har følgende problemstilling:

Hvordan tilrettelegge sansemotorisk trening spesifikt rettet mot vestibulær og kinestetisk sans?

Jeg vil ta for meg de enkelte sansene for å forklare begrepene som er brukt innledningsvis og utover i oppgaven. Deretter vil jeg redegjør litt om sansemotorikk og sansemotorisk trening og så videre vil jeg se litt på hvorfor det er viktig å fokusere på sansemotorisk trening i skolen.

Jeg vil så ta for meg et opplegg med sansemotorikk som vi gjennomførte i en 5. klasse under en skoleovertagelse i høst, der vi hadde øvelser som la vekt på den taktile, vestibulære og kinestetiske sansen. Jeg vil redegjøre for hvilke øvelser som øver opp hvilke sanser i beskrivelsen av opplegget.

 

Vestibulær, kinestetisk og taktil sans.

Likevektssansen (vestibulærsansen)

Den ligger i det indre øret hvor tyngdekraft og bevegelser påvirker veske, hjernenerve, hjernestamme og veslehjernen. Likevektssansen er helt sentral for å opprettholde balansen og den må øves.

Muskel og leddsans (kinestetiske sansen)

I muskler og muskelsener har vi sanseorganer i form av små spoler, som reagerer på endringer i bevegelser og forteller om kroppens bevegelsestilstand. I leddkapsler og leddbånd har vi sanseorganer som varsler om kroppsdelens stilling og belastning.

Disse sanseorganene gir til sammen de fleste informasjonene vi trenger for å registrere bevegelse. Denne sansen er avgjørende for vår ubevisste oppfatning av kroppsdelenes innbyrdes stillinger og bevegelser.

Hudsansene (taktile sanser)

Huden har sanseceller som registrer berøring, trykk, overflatestruktur og temperatur (varme og kulde). Stimuli fra sansen er med på å styre en rekke funksjoner og reaksjoner. Informasjon fra denne sansen er av stor betydning både for ubevisst kunnskap om hvor de forskjellige kroppsdelene befinner seg, og for hvordan sentralnervesystemet planlegger og kontrollerer bevegelser.

 

Sansemotorikk

Sansemotorikk er en betegnelse på at sansene gir beskjed til musklene om hva de skal gjøre. Hvordan de skal utføre ulike motoriske ferdigheter som å gå, løpe osv.

Sansemotorikk kan altså ses på som samspillet mellom sansing, hjernefunksjon og bevegelse.Alle barn trenger aktiviteter som stimulerer samspillet mellom sansene og bevegelsene våre.

Sansemotorisk læring omfatter bl.a.

*      Å tilegne seg nye bevegelsesmønstre

*      Å forbedre bevegelsessansingen

*      Å bli mer nøyaktig i bevegelsen

*      Å kunne tilpasse bevegelsen etter varierende ytre forhold

*      Å bli mer stabil i forhold til forstyrrende elementer

 

Alle mennesker er vanligvis født med samme konstruksjon av nervesystemet. Men når det gjelder evnen til å bruke sansene utvikler vi oss forskjellig, både som mottakere for spesifikke sanseinntrykk, og når det gjelder evnen til samordning og tolking av inntrykk.

Dette skyldes gjerne forskjeller i arv, modning og påvirkning fra miljøet. Med de genetiske forutsetningene som utgangspunkt utvikler vi sansing og bevegelse så godt som mulig ut fra det potensialet vi har.

Denne utviklingen går trinnvis, og de forskjellige trinnene bygger på hverandre i èn bestemt rekkefølge. Det vil likevel være stor variasjon hos hvert enkelt barn på hvor lang tid de trenger på å ”øve” på de ulike ferdighetene på hvert enkelt trinn før de klarer det og kan gå videre.

 

Sansemotorisk trening

Sansemotorisk trening er motorisk aktivitet   som bruker og stimulerer spesielt de ulike sansene. Inntrykkene blir registrert av hjernen, tolket, organisert, og deretter integrert og lagret. Det er viktig å ikke bruke for mange stimuli på engang, det gjør det lettere for elevene å konsentrere seg om høy motorisk aktivitet.

Gode opplevelser i kroppsøving kan være med på å gi elevene positive holdninger til egen kropp og bidra til en mer aktiv og sunn livsstil. Når elevene blir trygge på sin egen kropp, påvirker det også synet de har på seg selv, og det igjen kan være med på å gi ro og konsentrasjon når de arbeider i andre fag.

Systematisk og regelmessig trening av sansene er nødvendig, spesielt for å stå bedre rustet for mer avanserte sansemotoriske funksjoner som lesing, skriving og regning. Koordinasjonstrening er også en viktig del av den sansemotoriske treningen, fordi vi da får utviklet hele sansespekteret, som f.eks. når vi leker sisten.

Vestibulærsansen gir beskjed om fartsendring, retningsendring og hodets stilling, noe som er viktig for at vi skal holde balansen. Den kinestetiske sansen gir beskjed om kroppsstillingen, endringer i muskulaturen og hvordan vi beveger oss, og gir beskjed om hvilke stillinger som gir best kontroll. Den taktile sansen registrerer ulike former for overflatestruktur og trykk. Synet forteller om hvor de andre er og hvor vi skal bevege oss for å unngå å bli fanget. Hørselen er ikke avgjørende, men det hjelper å høre om vi har noen etter oss i stedet for å hele tiden måtte se over skulderen.

God bevegelsesevne rommer til sammen alle de komponentene vi kaller koordinative egenskaper.

Gjennom allsidig bruk av kroppen oppøves og utvikles egenskaper som:

*      Balanse

*      Rytme

*      Reaksjon

*      Romorientering

*      Tilpasset kraft

*      Øye – hånd – og øye – fot – koordinasjon.

(Jagtøien, Hansen 2002)

 

God koordinasjon er avhengig av mange faktorer, og for å sikre best mulig koordinasjon bør vi tidlig være bevisst på hvordan vi kan legge til rette for allsidige bevegelsesmiljøer, og bevegelsesutfordringer som stimulerer koordinative egenskaper. Bevegelse krever intenst samarbeid mellom muskler, nervesystem, sanser og hjerne og det er derfor viktig å fokusere på sansemotorisk trening i skolen.

 

Viktigheten av sansemotorisk trening

Begrepet motorikk blir ofte erstattet med sansemotorikk og/eller psykomotorikk. Sansemotorikk er samspillet mellom sansning, hjernefunksjon og bevegelse. Psykomotorikk står derimot for helheten av alle sansene og vår evne til å løse bevegelsesoppgaver.

Disse forhold virker sammen i et komplisert samspill. Motorisk planlegging er en prosess som setter oss i stand til å tilpasse oss nye oppgaver og situasjoner og å automatisere denne atferden. (Moen/Sivertsen, 1999)

Vi er avhengig av sansene våre for at vi skal kunne oppøve ulike motoriske ferdigheter. Sansemotorisk trening er et av flere tiltak som gir barn et mer helhetlig bilde av seg selv og verden rundt dem. Dette er bl.a. grunnen til at sansemotorisk trening er så viktig.

 

 

 

 

 

Kroppsøvingstimer i 5.klasse

L97 og målområdene:

Elevene skal utvikle et positivt forhold til sin egen kropp og glede over å være i bevegelse. De skal få kunnskap om kroppens funksjoner og reaksjoner på ulike typer fysisk aktivitet. De skal også lære å ta hensyn til hverandre og respektere regler.

Ved hjelp av lekpregede aktiviteter skal de oppleve glede og spenning ved å mestre stadig nye utfordringer.

Opplegget for timene:

I disse timene skulle vi ha et opplegg med øvelse av sansemotorikk. Vi hadde valgt ut en del øvelser med hovedvekt på å stimulere det kinestetiske og vestibulære sansesystem og som også skulle gi emosjonell stimulering, samtidig som elevene skulle gjøre noe sammen, i par eller grupper, dette for å påvirke den sosiale utviklingen. Vi hadde også fått beskjed av lærer at klassen skulle ta pulsen, før de begynte og etter å ha vært i aktivitet, og så loggføre dette for å se forskjellene. Dette i tilknytning til et tverrfaglig opplegg med kroppen vår som tema.

Vi gjennomførte følgende opplegg:

Oppvarming: Halesisten

Så fortsatte vi med ”Blindebukk”. (stimulerer den kinestetiske og vestibulære sansen.)

Deretter hadde vi tenkt å ha stasjonsaktiviteter. Siden det er to store grupper la vi opp til 5 stasjoner:

  1. Par-åling (stimulerer den taktile og kinestetiske sansen.)                                             
  2. Krabbe: 2 krabber med 1 på ryggen (stimulerer den taktile, vestibulære og kinestetiske sansen)
  3. Gå med ertepose mellom knærne (stimulerer den vestibulære og kinestetiske sansen)
  4. Rulle: hverandre – to og to (stimulerer den taktile, kinestetiske og vestibulære sansen)
  5. Pararbeid: forflytte seg med ball mellom seg – uten å bruke hendene (stimulerer den taktile, kinestetiske og vestibulære sansen)

Vi avsluttet med ålesisten for å samle klassen og for å avslutte timen slik vi begynte, med en lekpreget aktivitet.

 

Oppsummering

Sansemotoriske opplevelser og erfaringer er vesentlige faktorer i oppvekstmiljøet og bevegelsesmiljøet for å bidra til å gi barnets totale utvikling best mulige betingelser. Barn kan settes tilbake i utviklingen både motorisk, emosjonelt, sosialt og intellektuelt hvis de blir hemmet i sin bevegelsesutfoldelse av miljømessige eller andre grunner.  Vi har en del mer eller mindre medfødte bevegelsesmønstre, slik som krype, gå, klatre, løpe osv. Disse mønstrene utvikles gjennom modning og blir godt koordinert uten spesiell trening. Det er viktig at vi får utvikle de motoriske ferdighetene når vi er modne for det. I 9-10 årsalderen mestrer vi de fleste ”ferdigheter”. Arne Trageton som nettopp har avsluttet et forsøk med data i norskundervisningen sier at elever som skriver på data de to første årene på skolen utvikler penere håndskrift når de først begynner å skrive i 3. klasse, nettopp fordi finmotorikken da er bedre utviklet.  

Analyse av øvelsene:

Oppvarming er nødvendig for å unngå belastningsskader og fordi musklene yter mer når de er varme.

Halesisten – alle former for sisten styrker utholdenheten. Hele kroppen må jobbe samtidig for ikke å bli fanget. Vi må bråstoppe, forandre retning, bevege ben, armer og hele kroppen i et samspill for å kjapt snu eller forandre retning.(kinestetiske sansen)

Blindebukk – Her er det mye kroppskontakt og man er avhengig av å stole på hverandre for å oppnå et godt pararbeid. Vi brukte matter og benker for å skape hindringer og gi elevene øvelse i å kjenne sin egen kroppsbegrensning i samspillet med partneren. (taktile sansen)

Par – åling – åling er fin trening på sidelengs bevegelse og bevegelighet i ryggsøylen, og er viktig for å utvikle diagonal gange. Åling er også god trening for å koordinere og samordne bøye – og strekkemuskulaturen og er utgangspunktet for god balanse. Spesielt åling på magen er med på å styrke det diagonale bevegelsesmønsteret som er grunnleggende når vi skal gå eller løpe. Her må det også samarbeid til for å åle seg i sammen farten som partneren.(taktile og kinestetiske sansesystemet.)

 Rulle hverandre - denne øvelsen er trening for evnen til romorientering samtidig som en selv er i bevegelse. Det er god trening for balanseevnen og fordi bøye- og strekkemuskulaturen stimuleres til å tilpasse seg hverandre.

Gå med ertepose mellom bena – å gå er en viktig funksjon å ha helt automatisert. Den har betydning for samordning av synet, hørselen, den vestibulære og den kinestetiske sansen.

2 krabbe m/en på ryggen - krabbing er en form for kombinasjonsmotorikk. Det er fin styrketrening for armer, mage, rygg og ben. Det å krabbe sammen er også fin trening for syn og koordinasjonsevne. Og det påvirker samordningen mellom bøye- og strekkemuskulaturen og balansen. Det gir derfor erfaring spesielt knyttet til den taktile, vestibulære og kinestetiske sansen. Det gir også øvelse til å skape samarbeid mellom de to hjernehalvdelene.

Pararbeid: forflytte seg med ball mellom seg – her stimuleres enten mage, rygg eller ben muskulaturen avhengig av hvordan man velger å flytte ballen mellom seg. Balanseevne og koordinasjon får også god trening ved denne øvelsen. (taktile, vestibulære og kinestetiske sansesystem).

Ålesisten - denne øvelsen er valgt for å avslutte i samlet gruppe og fordi den er mer lekpreget enn stasjonsøvelsene. Her stimuleres samme sanser som ved par – ålingen, men her er det de kjappeste som har en fordel, i par – ålingen måtte elevene samordne tempo og bevegelser slik at de beveget seg likt med partneren.

 

De fleste øvelsene er en kombinasjon mellom to eller tre sanser, for å gi elevene litt mer utfordring i forhold til alderen. Og for å skape litt variasjon i øvelsene. Men det er viktig at det ikke er for mange sanser som skal stimuleres samtidig.

Alle parøvelsene er også med på å styrke sosiale relasjoner, som igjen er med på utvikle den sosiale kompetansen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Litteratur:

L97

G. Langlo Jagtøien og Kolbjørn Hansen: I bevegelse, sansemotorikk, leik, observasjon, Gyldendal, 2. opplag, 2002.

I. Hollekim og I.M. Vingdal: Mestring og glede, fra grunnleggende bevegelser til idrett og dans, Gyldendal, 2000.

E. Moen og A. Sivertsen: Skritt for skritt, barn og bevegelse, Vett & viten, 1999

Illustrasjonene er hentet fra Jagtøien/Hansen: I bevegelse, 2002.